Jeg drømmer om en kommuneadministrasjon for meg og min kone som innbyggere og medarbeidere, som gjør det naturlig for mine barns barnehage og skole å være institusjoner lik som jeg drømmer dem.
Dette fordi den kommuneadministrasjon utøver selv, og gjør det naturlig for sine mellomledere å utøve, helsefremmende lederskap i sin egen offentlige virksomhet.

Hvem som har dette å tilby oss? Vi letter etter et sted å bosette oss i.

Jeg er meget opptatt av barneutvikling, som en prosess der man utnytter det genetiske anlegget som man har til disposisjon ved fødselen. Den prosess påvirker potensiale for resten av livet. Starten er avgjørende.

Se for deg en strekning som går fra 0 til, si, 150 .
Det der er det din genetikk tillater.
Vokser du i et middelmådig, mediokert miljø, rekker du kanskje opp til maks 104.
Vokser du i et supert miljø, med alle de riktige, varierte, stimuli, rekker du muligens opp til 135.
Miljø påvirker mao. sterkt ditt genetiske potensial.
Hvorfor bør noen ønske seg noe mindre enn ellers?

«Miljøet» her, sammenfaller for en urovekkende stor del med «opphold i (ut)danningsinstitusjoner», altså barnehage & skole. Derfor drømmen.

min drømmebarnehage

Jeg er veldig, veldig fornøyd med Rammeplanen for barnehage. Der finner jeg flere perler:

  1. «Samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn for virksomheten.»
  2. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (min kursiv)
  3. «Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov.»
  4. «Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.»
  5. «Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing.»
  6. «Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis.»
  7. «Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger.»

Min drømmebarnehage utfoldes etter fire prinsipper:

  • det er voksne som er ansvarlig for kvalitet i forholdet; det er de som «gjør» barnehagen bra eller dårlig;
  • barnehage og familie skal være i tett samarbeid med hverandre, de utfyller hverandre i forholdet med barna;
  • det SKAL være en glede å jobbe i barnehage med barn og voksne;
    arbeidet SKAL være preget av vitebegjær, lek og harmoni;
  • én gullkorn hver dag;
    barna blir ikke «levert» bare for å bli «hentet» i samme tilstand;
    de skal ikke ha gått gjennom sin barnehagedag upåvirket.

Ut fra 1, 2, 3, 4, og 7, vet min drømmebarnehage at samarbeid ikke er ferdig ved at to foreldrerepresentanter har hatt et par møter i samarbeidsutvalget i løpet av barnehageåret, eller med to samtaler med foreldrene pr. barnehageår. Min drømmebarnehage har klare forventninger om foreldrenes deltagelse, og legger derfor til rette for og understreker det at alle (som ønsker det) skal (kunne) kontinuerlig medvirke planer og revisjoner av disse: Min drømmebarnehage, den vet hvordan en barnehageblogg kan brukes som et digitalt arkivskap for barnehagens pedagogiske praksis, og samtidig som dynamisk galleri for å vise fram dokumentasjonen til foreldre og andre interesserte. E-kommunikasjon dekker behov til en bevisst forelder for å holde seg oppdatert med det som skjer i barnehagen, samt gjør  en jungel av lapper mer eller mindre tilfeldig hengt flere steder inn på avdelingen om til orden og ryddighet 😉

Min drømmebarnehage tror i sin kulturdannende funksjon: Om barnehage skal ivareta barnas behov i samarbeid og forståelse med hjemmet (1), og samtidig utjevne sosiale forskjeller (4), går min drømmebarnehage også ut aktivt og kjører møter (temakvelder?) for foreldrene og ansatte som tilbud om refleksjon over barnehagens verdier og handlinger (7) slik at utdatert kunnskap, eller atferd som bidrar til å øke sosiale forskjeller, kan oppdateres så fort som mulig.

Min drømmebarnehage jobber kontinuerlig med holdning, refleksjon og kritisk drøfting av praksis, og betrakter dette som verktøy til utvikling. Min drømmebarnehage er veldig klar over at et felles verdigrunnlag er bare fine ord som blir tomme om de ikke etterleves i praksis, og at ansvar for det ligger hos hver enkelt ansatt (6). I min drømmebarnehage bruker ansatte videosnutter fra hverdags praksis i personalmøter for å hjelpe hverandre, analysere handlingene, oppdage utfordringer, og understreke høydepunkter og oppnåelser. Atmosfæren der, er den av en kollegial refleksjon, preget av humor og genuin interesse for faget og for hverandres vel.
I min drømmebarnehage får menn være menn, altså like omsorgsfulle og lekende. Ønsket er om 50/50-forhold blant personalet.

Min drømmebarnehage krever at personalet skal ta i bruk ny kunnskap (3):

Min drømmebarnehage legger ned klart i ansettelsesprosessen at personalet skal leke med barn, og ikke «passe på» dem. Pedagoger og personalet forventes å utvikle sin praksisdyktighet i løpet av maks halvparten av sin prøvetid, og dermed gå fra stadium der de dirigerer målrettet lekeaktivitet, med lite medvirkningsmulighet for barn, til det stadium der de leder leken men er fortsatt utrygge, til det endelige stadium der de inntar bevegelig posisjon i en lek med bevegelig innhold.

Min drømmebarnehage elsker kulturell mangfold og hilser det velkommen. Den anerkjenner de forskjellige kulturer som til enhver tid er til stede i barnehagen, og utnytter dem for eksempel men hensyn til flerspråklighet, kultur, aksept, og evne til å se fra forskjellige steder på en og samme sak som kommer fritt med på kjøpet når man kommer fra et annet land. Min drømmebarnehagen anerkjenner kulturer og legger til rette for støtte i deres spesielle behov.

Barna utfordres til å eksperimentere i min drømmebarnehage. Både med lek, seg selv, og verden.
I min drømmebarnehage er barna med på alle aktiviteter; det fins ikke noe tidstyver for tid blir nytt med barn, og da er den ikke stjålet. (Tid til utvikling er heller ikke stjålet, men vunnet.) Aldri. Alt blir laget av og med barna, ikke til dem:

  • plakater,
  • kroner,
  • leker,
  • dokumentasjon,
  • pynt,
  • bord,
  • mat, osv…

Min drømmebarnehage ønsker å bruke økologisk, sprøytemiddel– og tilsetningsstoffrie råvarer til å lage mat selv.  Den jobber bevisst for å danne en matkultur der mat betyr glede og helse, en anledning til å være sammen med på å skape noe, og en måte for å vise at du er glad i noen.
Mattilbud er, i lik linje med annet fag, basert på faglig kompetanse. En kokk som jobber med barn bestemmer menyen for uka, og kan for eks. lage mat i mye større mengder enn det er behov til hver enkelt måltid, som kan fryses, og gjenopptas noen dager etterpå. Mat skal være variert og interessant.

Kjenner du en slik barnehage?

Kom med kommentar, men fremfor alt, ta kontakt!

8 kommentarer til “Neste drøm, part 1: BHG”

  1. […] et par måneder siden, kom jeg med første av mine tre drømmer framover. Dette er nummer […]

  2. KjellO avatar

    Hei, har lest ditt innlegg, og håper at de momentene som du trekker frem, er realiserbar i Norge, kan godt være at du må redusere kravene og gå for en mellomløsning. Jeg er heller ikke sikker på at alle kommunene har alt «på stell» slik du ønsker……men for å få det svaret du vil ha, synes jeg du bør henvende deg direkte til de kommunene som er aktuelle, og forelegge dem dine ønsker, og kansje bli enige slik at dere finner roen der. For en ting vet jeg, at min fastlege i dag, er en av de flinkeste jeg har hatt, og det ville være et stort tap, dersom hun forsvinner…….(noe du kan ha i bakhodet) når du/dere bestemmer dere for nytt bosted…..Ha ei trivelig helg….

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Sign up with your email address to receive our weekly news

under arbeid…

Search