Charlie Brown: Next year I'm going to be a changed person. 
Lucy: That's a laugh, Charlie Brown.

Om du har det bra, eller får det til, eller du er fortsatt underveis, men du får støtte…
…om du med andre ord opplever noe fint, eller erfarer anerkjennelse, skal du gjerne være takknemlig, og gjerne glede deg til videre.

Om andre har derimot ikke så bra, bør du utøve empati, ikke bagatellisere, gjøre narr av, omdirigere fokus vekk fra saken, flytte ansvar for saken, eller verre, definere andres virkelighet. Mye bedre å ti stille, da.

Det å kalle en klage på urett for «sutring», er å nedverdige klageren, og bagatellisere klagens objekt eller sak.
Flere kan ha interesse i det.

Det å kritisere klageren for at hun eksempelvis skader omdømme til  egen kommune ved å klage, er ikke bare å flytte fokus fra saken til en annen sak irrelevant for den første; mye verre enn bare det, betyr det å plassere ytringsfrihet og rett til å rette opp urett, mye lengre ned i verdiskala enn behag. Det betyr med andre ord at sannhet er for deg et spørsmål om nytte.
Som ovenfor: flere kan ha interesse i det.

Når du gjør noe slik, ikke bare mobber du, men det også gis to ting:

  • enter klarer du rett og slett ikke å skjønne at andre kan ha det annerledes enn hvordan du har det – til og med meget annerledes – selv under de samme forutsetningene som du selv har…
  • eller er du der med en klar agenda i hodet, om å gjøre det de andre sier mindre verdifullt eller direkte usant, for å unngå konfrontasjon med sak.

Vil du ha fagspråk, heter det definisjonsmakt:

makt jeg har når jeg definerer virkeligheta di (den virkelighet du opplever), ved hjelp av virkeligheta mi, altså virkeligheta som  jeg opplever den.

Om du sier til et barn at du nå vil at hun skal rydde, da utøver du makt overfor henne, helt legitim makt (så lenge du oppbevarer jo jentas verdighet, da). Om du sier til henne at hun er ferdig med å leke, definerer du hennes virkelighet, hva hun føler, hva hun er lyst til osv. Det er maktmisbruk. Ikke bare noe fælt. Ofte helt unødvendig også.

Jeg skal fortsette å si i fra høyt når jeg registrerer det, så lenge jeg puster; jeg har alltid gjort det, og skal alltid gjøre det, for definisjonsmakt er kanskje den verste av maktmisbruk som finnes blant menneske:
Makta bør gjøre trygg, anerkjenne, og fremme, og ikke angripe, nedverdige, eller hemme.

Takk til min venn som jeg skulle forklare mine tanker til forleden dag, som fikk meg til å finne de riktige ordene, som du nå finner her, oppusset.

Tagged with →  
Share →