I dag fikk Greta innkallingsbrev fra barnevernet om at noen hadde sendt inn bekymringsmelding for at vi vil føde hjemme og det var tvil om at det var hennes mann, altså jeg, som tvang henne til det.
Har du mage sterk nok, fortsett å lese…

“Familien planlegger hjemmefødsel på tross av at mor er anbefalt ikke få flere barn pga alvorlig komplikasjon ved forrige fødsel. Mor fikk da hjerneslag. Mor har termin i mars med sitt 4. barn.

Familien bor avsiders (på Dyrøya) og er langy fra fødestue/sykehus om noe skulle gå galt. Melder er usikker på om det er mors avgjørelse om hjemmefødsel eller om det et far som har tvunget det gjennom. Far beskrives som spesiell person som styrer familien. Barna og foreldre har navn som skal danne ordet GIGANT av forbokstavene. Familien har flyttet mange ganger, kommer opprinnelsig fra Italia. Far har skiftet navn og statsborgerskap heter Ittalo Profeti. Melder opplyser at far legger ut info om mors helsetilstand på facebook. Familien har lite sosial omgang med andre i bygda.

Melder har kjennskap til far og beskriver ham som sjalu og kontrollerende. Melder møter sammen med helsesøster på kontoret til barnevernet, hun ønsker å være anonym i første omgang.”

Jeg skal bare hoppe over hvor realistisk bør det lyde at en dame fra Italia, forøvrig verdenskjent for å være matriarkalsk land, med 24 års på skolebenker, med doktorgrad rundt hjørnet, lege, som hver dag kan ta avgjørelser på helsen til sine pasienter som også kan gå på liv og død, virkelig kan bli “tvunget” til å føde hjemmet.

Om jeg tenker hvor umulig det er for meg å få henne til å skifte mening om noe jeg ikke liker, ma jeg bare gråte av latter…
 :-D

Jeg skal også hoppe over hva dette forteller om den såkalte “tjenestevei”, og hvor sårbart et system som faktisk tar imot slike “bekymringer”, er til misbruk.
Det bør jo være et krav for belegg for det man sier, før det godtas som plausibelt, og i det hele tatt som grunnlag til en sak, mener jeg.
De vi har fortalt dette til, reagerte ved å si at det var uhørt, og at de ikke tenkte det var mulig at det fantes noen sånn.

Det fins derimot de som viste det.
Blant de flere støttetelefon vi fikk da jeg gikk ut i media med “Dyrøyfiasko”, var det en som advarte oss om at det skulle komme angrep på det personlige plan:
«Har dere gårdsbruk, da blir det mattilsynet; har dere barn, da blir det barnevernet», lød advarsel. «Vær parat!»

Jeg takket og tenkte at jeg forventet her en annen strategi, nemlig det å la alt være til det blir glemt.

Han hadde imidlertid tydeligvis rett. Han visste bare ikke vi skulle føde hjemme…

Nå har jeg lyst til å henvende meg til deg, du som har gjort dette for å skade meg: Det du har gjort er søppel.

Ikke bare er det mellomenneskelig søppel å angripe noen, og kamuflere dette med bekymring.
Når vi mennesker er bekymret for noen, i dette tilfelle den stakkars underkastete Greta, går vi og prater med henne.
Anmelde anonymt med falske påstander er derimot søppel.

Det var definitivt ingen omtanke eller bekymring for noen som helst bak dette. Det er klart og tydelig et angrep mot meg… tilflytteren som nylig tillot seg å kritisere ledelsekulturen i din lille Dyrøy?

Jeg vet for sikkert at du ønsket å skade meg, og i beste fall brydde ikke om skaden du i den prosess kunne påføre resten av min familie. Kankje ville du faktisk skade så mye som mulig.
Min fantasi er dessuten at du innbildet deg, eller håpet, at vi skulle bli redd, og krype borte i det mørke hullet du mener vi bør bo i.
Helst ikke i din fine kommune.

Ang. det siste skal du være sikker på at det kommer til å skje så fort som mulig. Vi ser frem til det.
Du behøvet ikke anstrenge deg så mye, og heller ikke misbruke arbeidstid til en institusjon med dette forøvrig rasistiske fordomsfulle angrep.

Angående det å krype bort, der kunne du ikke ta større feil.

Som de som jeg har jobbet med kjenner godt til, jeg er av den mening at når man har en offentlig rolle på seg, da skal det private være koherent, og klart i sammenheng med de verdiene som man preker på jobb.
Jeg tror nemlig ikke på “hattemagi”, der man, beskyttet og rettferdiggjort av en annen hatt, plutselig er kapabel til det verste i forhold til det man ellers ville gjort i sin private sfæren, og det omvendt.

Derfor velger jeg i klar sammenheng med mine verdier å kunngjøre det du har gjort, i plenum, for jeg synes folk har rett til å vite at det rundt dem fins også søppel som dette, som forurenser omgivelser, og forgifter luften som vi mennesker puster; at det finnes miserable mennesker som ville få oss andre til å tro på at det er i beste mening at de gir anonym melding til barnevern, istedenfor å møte opp med den det gjelder (Greta), og ber henne om alt er bra og si ifra til henne om sin bekymring.

Det blir nesten ironisk om jeg tenker at det som jeg i min rapport om ledelsen i Dyrøy har peket på som hovedårsak for dårlig arbeidsmiljø er en omfattende skremsel for konfrontasjon… I virkeligheta er det ingenting som er ironisk her, dessverre.

Hva blir neste?

Fra min side blir det en formell forespørsel om svar fra formannskapet som har fått en henvendelse fra meg før 2013 var omme.
Jeg ber også om å bruke talerstolen ved neste kommunestyremøte.
Spent til å se om denne gangen får jeg lov til å spørre kommunestyret om hva de har tenkt å gjøre med min rapport, om de synes det er nok med noen timers kurs et par tre ganger for å bli kvitt med en inngrodd kultur, for eksempel.

🙂

NB!
Dette blir skrevet på onsdag og torsdag, men du får lese det først nå på fredag, av hensyn til barnevernet: De skulle ringe oss med avgjørelsen på fredag, og jeg ville ikke gjøre noen form for press på dem. Nå at du leser dette, har de allerede ringt.

Share →