Sagaen fortsetter.

Etter at Torgeir Bråthen en gang til klarte å gjengi alt jeg mener, på en veldig konsis og elegant måte på Nordlys, fikk vi kopi av de to brev som barnevernet sendte ut for å hente informasjon: ett til UNN, og ett til fødestua i Finnsnes. Hold på, og du får vite hva som står i sistenevnte brev, men først en aldri så kortfattet analyse av sagaen hittil.

Jeg ser for meg fire momenter i den.

Først har vi irritasjonsmoment,
altså mannen som opplevde liknende og advarte oss om dettte for bare noen uker siden.
Irriterende at noen kommer og blir «profet» hos oss profeti’ene!
😀

Andre moment:
En kultur som anser anonym anmelding som synonim med omtanke.
Mulige forklaringer:

  • god tro-forklaring
    hva har de gjort til disse folk for at de skal ha det så innmari vanskelig å konfrontere et medmenneske direkte?
  • dårlig tro-forklaring
    definisjonsmakt misbrukes uten nøl for å forsvare “vår lille bygda”?

Tredje moment:
En mektig institusjon som har opparbeidet en skremmende, skummel, renommé, som tilsynelatende helt uoppmerksom på dette, finner ikke noe bedre måte å henvende seg til et menneske de påstår de betrakter som mulig “offer” i saken, ved å sende et innkallingsbrev?
Hvor mindre truende og angstskapende ville det ha vært å få en telefon som kunne erstatte det melderen skulle ha gjort i første omgang, altså:

«Hi Greta, en kom til oss i barnevernet og sa at hun var bekymret for du kunne på en måte blitt tvunget av din mann til å ha hjemmefødsel. Vi ville spørre deg om det stemmer.»

Man kan gjerne ha et fordypningsmøte om det allikevel, men vil du virkelig sammenlikne de to tilnærminger?
Ikke rart at de har den omdømme de har…
Jeg er takknemlig for at bv tok saken raskt, var villig til å prate med oss på sparken og til og med framskyndet møte fra fredag til en time senere enn da vi dukket opp på onsdag.
Dette ga Greta to dagers tid av mindre uro.
Jeg har også klart over at det å ta kontakt direkte med bekymrings gjenstand, det angivelige “offer” for tvang, er det minste inngrep i vedkommendes private liv og ro som man kan gjøre, men…
… de bør kanskje skaffe seg en kommunikasjonskonsulent?
(Jeg har forresten ledig arbeidskapasitet, og er ganske bevisst om kommunikasjon, forbrukeropplevelser, og beslutningstakingsmekanismer.)
I beste fall, bv, ta mit råd som passenger experience (om dere ikke vet hva dette er, da trenger dere definitivt en kommunikasjonskonsulent…):
Det er for eksempel noe ullent i at barnevernets gjengivelse av meldingen er kun på 13 setninger, og de velger allikevel å bruke én av dem for å spesifisere at melderen møter sammen med en offentlig ansatt i Dyrøy kommune på kontoret deres.
Hvorfor ønsker de å spesifisere en slik detalj?
Om den er urelevant, som de har påstått etter at vi har forespurt om det, hva er vitsen å skrive det?
Eneste effekt de oppnår, er at vi ble puffet av å lese at denne personen, hvis rolle jeg ikke nevner for å ikke starte enda en heksejakt, kunne være med på dette når hun er en av dem som regelmessig er i kontakt med Greta ifm jobb.
De trenger definitivt en kommunikasjonsrådgiver…

Fjerde moment, en mistanke om at holdningen i barnevernet er å mistenkeliggjøre folk uansett.
Farlig om det er tegn på litt utbrent enkelt personalet; meget farlig om det er en akseptert om ikke til og med anbefalt holdning på institusjonsnivå.

Den som etter innkallingsbrevet anses som offer for tvang, oppklarer at det ikke finnes noe tvang, forklarer både seg og sin medisinsk tilstand i underkant av en time og ti minutter, i stor medisinsk detalj, siden hun selv er lege, men de velger allikevel ikke å henlegge saken på stående fot; de må ta den i gruppetimen.
Og når tvangbiten henlegges, to dager senere, undersøkes det medisinske videre.
Altså, «Vi sier vi tror på deg men i virkelighet gjør vi ikke det. Først må vi sjekke».

Vet ikke dere, men i mitt hode betyr dette at de ennå synes at det er mulig hun lyver…

Nå kommer fortsettelsen av sagaen.

Greta som er utrolig naiv og ikke ennå har skjønt forskjell mellom «venn» og «motpart», fortalte på møtet med barnevernet om mange unødvendige detaljer som at våre tre barn gjerne kan være med på fødselen. Det er svigermor som kommer en god stund på forhånd, og hun kan ta seg av dem i alle fall.

Nå oppdager vi at barnevernet ikke bare spør om det er fare ifm fødselen, men også om det er «tilrådelig at tre barn er med under fødselen».

Og dette spør barnevernet om… til fødestua.

Nå har jeg kjørt litt egen privat undersøkelse, og det ser ut som ingen fødestue i landet er utstyrt med utviklingspsykolog.
Så mitt spørsmål er: «Hvilken kompetanse ved fødestua har de henvendt seg til?»
Har de sett for seg et grusomt bilde av terror og skrekk som hersker i fødende stund?

Om hjemmefødsel i vann

Valget var naturlig for familien siden første barn.
Greta fikk vite om det av en stipendiatkollega og begynte å lese om det.
Det stemte mye med hennes og min livsfilosofi, og det faglige som vi fant om det, bekreftet hennes tanker:

Hjemmefødsel betyr å ha en naturlig overgang fra riene til selve delivery i eget miljø, men den atmosfæren som man ønsker for seg, dannet av kjente lyder, lukter, fjes, i omgivelsene der man føler seg trygg, uten den konstante angsten av å måtte styre tiden og måtte bli styrt av fremmede akkurat når man i stedet helst vil være helt opptatt med seg selv.

På et sykehus har du ingenting av dine personlige omgivelser.
På et sykehus er det andre som styrer deg på et så spesielt tidspunkt, og du må egentlig være heldig med å “velge” å føde akkurat da “din” tildelte jordmor har sin turnus for i det hele tatt å kunne forholde deg til en kjent person.

For det meste velger sykehusene å få deg til å føde liggende, for det er den stillinga som mest er konfortabel og letteste å styre for personalet.
Den stillinga er derimot et elendig valg i forhold til hvordan den fødende kan styre musklene og leddene, setter kvinna helt ut av kontroll på sin kropp, og tilintetgjør tyngdekraftens viktige bidrag.

Det er riene som får babyen frem ut, men en ting er å jobbe med tyngdekraften, og en helt annen ting er å få null bidrag av den…

Det er heller ikke sikkert at du får føde i vann på sykehus.
Igjen, er dette en helt annen verden for den fødende, med hensyn til lettere mobilitet i vann, mindre vekt og dermed mindre belastning på leddene, og ikke minst lettere overgang for barnet som har levd i væske opp til det øyeblikket, og skal samtidig både bli presset ut og treffe et annet medium.

Denne artikkelen forklarer godt hva vi mener om hjemmefødsel ka. sykehus. Denne bok kan hjelpe de som vil få en ide av opplevelsen.

Komplikasjoner som refereres i bekymringsmelding hadde forresten ingenting med selve fødselen å gjøre, verken tidsmessig eller årsaksmessig.
Det gikk dager mellom de to hendelser.
Det fins kun en generell og teorisk mulighet for sammenheng med graviditet, og ikke fødsel, noe som gjør det urelevant som risiko for barn.

G.I.G.A.N.T.

Etter at vi fikk Giulia, vår første, innså jeg at forbokstavene i våre navn dannet “GIGA”: Greta, Italo, Giulia, …og Arthur, Gretas Cavalier King Charles spaniel.
Vi ble GIGA-familien.
Det tok ikke lenge før vi begynte å spøke videre: Da vi hadde planlagt fire barn, hadde vi fortsatt tre forbokstaver til disposisjon…
Da barn nummer to kom til verden, måtte vi avgrense leken til menneskelige medlemmer av familien, for vi var begge enig om at hun skulle hete Aurora, og da var a’en i «Arthur» vanskelig å plassere.
Derifra ble GIGANT bare en selvfølge…

Promp deg ut av forsvarlig farskap, aka. jeg synes derfor jeg snoker

Avslutningsvis vil jeg si at nå begynner jeg å være litt sint, men det er ingenting i forhold til hvor bekymret jeg er for at en offentlig institusjon kan gå frem og invadere en privat statsborgers private liv på grunnlag av synsing!

Får de vite at jeg har laktoseintoleranse skal de sende brev til skolen med spørsmål om det er «tilrådelig» å ha barn under samme tak for en som fjerter når han drikker for mye melk?
Bør de ikke være opptatt av det som er forbudt, eller i hvert fall frarådelig i stedet?

🙂

Share →