når man kommer ut i livet, inn på jobb, blir forelder selv, kommer man nødvendigvis også med alt det destruktive som alle vi har i vår bagasje av (u)vaner og ”uløste saker” med livet, seg selv, og våre nære.

det bør vi alle være klare over, og opparbeide et bevisst forhold til dette.

det finnes et fåtall fag, som personlig terapi f. eks., som utdanner folk til dette.

alle vi andre må «nøye oss» med eget arbeid på seg selv.
det som Jesper Juul kaller for «fagpersonlig» refleksjon.
en refleksjon som går mye lengre i dybde enn bare å drøfte faglige spørsmålsstillinger, og som innbefatter nemlig de(n) av våre atferd som vi aldri har satt i diskusjon før.

 

Share →