Berit Bae prater om voksnes definisjonsmakt: makten til å definere konfliktens verdighet.

Jesper Juul prater om  voksnes prosessuelle makt: ”makt til å definere verdighet av barnets fortolkning av virkelighet.

«mer is!”, ”jeg vil ha vinduet åpent!”, «jeg vil ikke ha lua på», og lignende blir da urimelig, illojal, utidig, bortskjemt.

Man tyr til (oppdragelses)metoder for å tvunge egen fortolkning over på barnet. Metoder er ubrukelige med mennesker, fordi de er nedlatende og nedsettende.

Istedet bør man ty til anerkjennelse = ”bekreftelse”:  aksept og forståelse for at barnets opplevelse (fortolkning) av virkelighet har samme verdi som vår egen.

Det fins en naturlig konflikt mellom samarbeid (det at barnet skal tilegne seg vår virkelighets fortolkning) og integritet (det at barnet skal holde på sin egen).
Barn kommer til å gjøre det, for de er kompetente og elsker oss. De trenger bare tid. Sanduret blir da en viktig symbol.