Til daglig opplever jeg barn som kommer til meg og sier ifra at noen har gjort dem et eller annet.

Noen av disse barn forventer seg at jeg skal følge dem til ”forbryteren” og ta tak i saken. For andre, er saken ut av verden når de har ”rapportert” om det.
Fåtallet av disse barn har prøvd selv å si ifra til vedkommende.

Dette forteller meg om kompetente barn som har lært reglene (”man slår ikke”) og sier ifra når noen bryter dem.

Det er flott for voksne, samfunnsengasjerte mennesker, etter at de har fått anledning til å utvikle seg som person, utvikle sitt personlige ansvar, og selvfølelse, og dermed evne til å ta vare på alt dette.

Det er ikke bra for barn. Barn skal først lære å si «Nei!». Først da, skal de kunne si en helhjertet «Ja!» til seg selv som person.

Da må voksne være villige til å lytte, og slutte med regelkultur som skulle herske i barnehagen.