I går var min første dag som arbeidssøker igjen.
Det var også første gang jeg fikk treffe folk «i byen» etter jul og nyttårsaften.
2013 tok med seg viljen til å bli med på middelmådiges spill, og bare late som… alt er bra.
Jeg begynner ved å skille dem som vet hvordan man har empati overfor et annet menneske, fra dem som bare vil få seg ut av en ubehagelig samtale.
Det er heldigvis flere av den første art i denne lille bygda.
Samtidig er det en ganske go’ del av den andre arten; det er til og med de som direkte er årsak for at du har det ille, som gjerne ønsker deg allikevel «Godt nytt år!» og ferdig med det.
Forskjell mellom de to typer, kan man se i Dr Brené Browns video som nå er blitt «viral» på nett.
Jeg har nå prøvd i mer enn to år å spre, snike inn, rope høyt, projisere, animere til og lage animasjoner om, rådgive og veilede om, ideen om at de vanskelige samtaler slett ikke er det, men tvert imot er de en gylden anledning til å rekke ut til det medmennesket som står foran deg, og ta kontakt.
Ekte kontakt.
Kontakt som går under overflaten av «været», «kjøreforholdene» og «Hvordan er det?».
Som julegave torde jeg ikke ønske meg noe slikt.
Men jeg ønsket meg som alle i hvert fall at alt kunne utvikle seg i fred og ro.
For å si det med TineMelk: «De fleste av oss vet hva slags jul vi drømmer om».
Julegaven jeg fikk av Dyrøy var derimot et uutholdelig 20 prosent stilling for dette året.
Det er det jeg kunne få, for å fortsette å satse hele mitt hjerte, all min kunnskap, og genuin interesse i å forbedre Dyrøy kommunens arbeidsmiljø.
Eller var det det jeg fikk fordi jeg har satset hele mitt hjerte, all min kunnskap, og genuin interesse i å forbedre Dyrøy kommunens arbeidsmiljø?
Jeg kunne aldri ha vært blant dere, registrert hvor mange som hadde det langt fra ideelt, verre enn det de hadde rett til, eller rett og slett uutholdelig dårlig, og ikke akte empatisk, og ikke gjøre alt jeg kunne for å hjelpe.
Først og fremst ikke fordi et helsefremmende arbeidsmiljø er lønnsomt i det ikke engang så lange løpet for en arbeidsgiver som ikke har penger til lønn, og samtidig plages med sykefravær verdt flere millioner.
Ikke fordi det er det eneste som er konsekvent med kommunens høylytte værebegreper og markedsføringsdyktige motto.
Men fordi det er det eneste som empatikapable mennesker kan gjøre når de registrerer at andre som ligger i deres fokus, lider.
Jeg takket ja til rekrutteringstilbud fordi jeg ble fortalt at jeg kunne ha dere i mitt fokus.
Plutselig ble imidlertid rekruttøren bare en «kunde», som ikke likte min beskrivelse da denne peket på at «problemet ligger nettopp hos kunden».
Så…
…jeg har det ikke så innmari bra, for å bruke en eufemysme (noe så kjær til sympatiske folk).
Nei. Jeg har det egentlig ganske…
- …skuffet,
- …«så motbydelig at en kan spy»,
men er også sint…
- …på dem som maler virkeligheta i gull;
- …på maktinnehavere som bortforklarer andres smertefulle virkelighetsfortolkning og opplevelser ved å si at det nettopp bare er én av mange fortolkninger og opplevelser;
(disse er så vant til å definere andres virkelighet at de ikke engang skjønner at slike påstander avslører maktmisbruk umiddelbart)
- …på maktinnehavere som har tilsynelatende mange skrupler, men som til syvende og sist har ingen problem å fortsette å holde medarbeidere og underordnede i et slitsomt, rutinert, og helseskadende arbeidsmiljø, når de kunne i stedet mange ganger ha kastet kortene på bordet og innrømmet «eg strekker ikkje til det, kan noen hjelpe?»;
- på dem av maktinnehavere som har plikt til å hjelpe andre maktinnehavere, og samtidig kreve av dem, og de gjør ikke det;
- …på maktinnehavere som er så urettferdig opptatt av å gjøre Dyrøy så mye bedre utafor kommunens grenser, enn det det egentlig er for de som inn i kommunens grenser alt befinner seg, av og til tilnærmet fengslet.
Æsj!
Det er heldigvis flere av den første type mennesker som sagt. Om du imidlertid holder til type nummer to, de sympatiske…
…neste gang du treffer meg, ikke spør om jeg har det bra, om du ikke samtidig har lyst til å rekke ut til hvordan jeg egentlig har det.
🙂
Mange gode kommentarer på et interessant emne, vet ikke helt om alle egentlig vet hva empati er, men her kommer en forklaring:
Empati kommer av det greske ordet empatheía, som kan oversettes med samfølelse eller innlevelse. Å være empatisk betyr at man har evne til å sette seg inn i et annet menneskes opplevelser og reaksjoner.
Empati er ikke det samme som å prøve å tenke seg hvordan du ville opplevd situasjonen, men det dreier seg om å forstå hvordan den andre personen opplever det.
Min erfaring tilsier at det i mange små kommuner, blir store ord og store ønsker om mange ting, også om hvordan innbyggerne har det på generelt grunnlag, uten at noen ønsker å gå i dybden av hver enkelt….da det plutselig kan oppdages «noe» en helst ikke vil vite av.
Jeg kjenner ikke Dyrøy annet enn hva kommunen omgir seg med på generelt grunnlag….store ord for en liten kommune, mange ganger så store ord at den vanlige mann og kvinne ikke engang aner rekkevidden av ordene. Å leve i nuet, blir liksom for smått…….
Hva skal til for at «jeg» har det bra?
Lurer på hvor mange som har spurt seg selv det spørsmålet?…..siden slike tema som Italo tar opp, plutselig vekker så mange intresenter…..Empati… et ord som åpner manges innerste følelser…noe en kansje helst ikke skulle snakke om…kansje fordi de store ordene i mange kommuners livsfilosofi/motto mv, egentlig er et ønske om en bedre fremtid for alle, men som underveis, bare blir store ord.
Er ikke så helt sikker på at jeg, dersom jeg hadde spurt en av mine venner; -Hvordan har du det egentlig?…hadde fått det «dype» svaret…fordi de aller fleste av oss, egentlig har nok med oss selv…..og, enhver er seg selv nærmest…..
Uansett tror jeg dette som Italio er inne på, bør snakkes høyt om i enhver kommunes innerste sirkler……Godt nytt år til deg og dine…håper dokker finner ut av det.
Takk, og godt nytt år til deg også! 🙂
Selvsagt enig med deg om potensiale for forbedring rundt dette i det offentlige og det private.
Empati bør alle kunne utøve overfor andre i mer eller mindre grad. Det er i alle fall en gruppe som _skal_ gjøre det: det er ledere.
En leder som ikke er empatysk overfor sine underordnete, er ikke en god leder.
Hvordan kan en leder oppnå tillit og tilslutning, om vedkommende ikke viser å bry seg virkelig om sine medarbeidere?
Det er vanlig innenfor faget å peke på at arbeids- og ledelsesfilosofier som innbefatter dette, er lønnsomme i det (egenltig ikke engang så) lange løpet, men de funker ikke om de bare praktiseres pga det kyniske argumentet om at de lar virksomheten spare penger.
Følelser, altså empati, skal til.
Folk gjennomskuer det umiddelbart ellers.
En leder som ikke _er_ empatisk, men «faker» empati, er en leder som har gått på billig anerkjennelseskurs, og lært at hun skal resitere den lille formelen for å være politisk korrekt og formelt gi medvirkningsmulighet til sitt personale.
Det lyder som oftest i duren «Jeg hører/setter pris/osv. hva du sier, men»…
🙂
Hvor mange ganger sier vi til _oss selv_ (som vi er empatisk til per def) noe slikt?
Du har helt rett i at ledere generelt skal vise empati ovenfor ansatte, dessverre er det ikke slik overalt….noen ledere «de av den gamle skolen» har aldri lært slikt, selv ikke i «Livets skole»…det de viser er arroganse ovenfor ansatte, mens moderne ledere til en viss grad utøver empati, bare ikke i ordets rette forstand. Kansje noen tror de utøver empati, men egentlig viser «det de tror er empati»….og slike ledere har ingen av oss bruk for….de bare forsurer miljøet..
Jenny Hoff liked this on Facebook.
Simon Hoff liked this on Facebook.
Eli Karine Pedersen liked this on Facebook.
Marit Vandeskog Eliassen liked this on Facebook.
Tusen takk, Italo, for at du er en person som ser det som foregår rundt deg, som ser hva som kan gjøres for å endre ting, og ikke minst , som tør å si fra om det! Det er mange frustrerte personer i Dyrøy kommune, som snakker om «alt» man skulle ønske var anderledes, og takket være ditt initiativ er det heldigvis blitt en åpen debatt om nettopp dette. Det er bra! Så er vi mange som gjennom tidene har prøvd å komme med ulike forslag til endringer, men som har blitt overkjørt, utsatt for Janteloven eller Bygdedyret om du vil, og som enten har forsvunnet herfra eller resignert. Måtte du være tøffere og mer utholdende enn «vi» har vært, for Dyrøy kommune trenger nettopp mennesker som deg! Vi har en situasjon som må tas på alvor, ellers er det ingenting som stanser folketallet i fortsatt å gå ned, butikker fortsatt i å stenge, barnehage, skole og sykehjem til sakte men sikkert og rasjonaliseres bort. Så hva gjør vi? Fortsetter som før og tror at ting ordner seg av seg selv?
Buona fortuna! Spero che tu possa trovare il modo di farti apprezzare! Buon anno!
Bær hverandres byrder – enhver skal bære sin egen byrde…OK: Vi har selv ansvar for vårt eget liv, men vi avhjelper også andre med deres oppgaver når livet gir oss mulighet. Ikke lett å leve seg inn i andres «egne » byrder, egentlig umulig, for da ville vi måttet bli den andre, og blir vi den andre kan vi umulig være oss selv. Men siden vi er av samme art – kan vi gjenkjenne – og gråte med gråtende og le med de leende. Et klapp på skulderen og «tenk positivt» er like meningsløst som å anklage noen for at en ulykke er skjedd fordi de ikke er gode nok ,jfr de malplasserte kommentarene til jobs venner – (se bibelen)-. Og da jobs testperiode var over (mistet alt, inklusive helsen) ba han for de som hadde anklaget ham og han fikk da selv livet, helsen og materiell velstand tilbake. Og han hadde da også sett at den frie vilje var noe begrenset, han var ikke den sterkeste i verden, noe var større enn ham…og alt er dets tjenere, både ondt og godt. Slik er det.
et lite ønske for deg :…http://www.youtube.com/watch?v=vv8ZQ6MuIks…
Hehehe, Italo 🙂 Eg LIKE at du har tatt dialækta vårres 🙂 🙂
Det er like viktig å tenke konstruktivt framfor positivt for å gjøre endringer i positiv retning
Hedvig Montgomery liked this on Facebook.
Jorunn Johnsen liked this on Facebook.
Du har rett Ulla: Jeg har hatt i en periode en sjef som syntes dette var en plussverdi. Samtidig kan jeg si med sikkerhet at de som lever på seg noe som «ikke skinner», er veldig klar over det, selv om de er «inn i det»: Eg hadde brukt opp fingran til begge hender for å telle dem som fortalte meg at det var mye mer interesse for det som står utenom enn for de som allerede fantes inn, bare noen få uker etterjeg hadde begynt å prate med folk rundt omkring ifm jobben min.
Enig Solbjørg! Vi har ikkje råd tel å miste noen- men å fremstå som positiv, e ikkje det samme som å være positiv. E lett for at det skinner meir utenfor enn innenfor kommunen, dessverre 🙁
Og av erfaring veit eg at man ser ting i et anna perspektiv når man kommer utenfra…….
Utrolig bra skrevet Italo. Du er en klok og fornuftig menn, og eg meine det blir et Stort tap for åss i Kommunen om vi møste deg og dine.. 🙁
Trine Løvstad liked this on Facebook.
Haavard Danielsen liked this on Facebook.
Lill-Sigrid Bergheim liked this on Facebook.
Føler med deg Gøril. Det er nettop derfor det er vanskelig: Det er dessverre ikke nok med at ledere _helst_ ønsker selv denne endring. Ledere skal være _de_ som driver dette frem. At man skal «overtale» ledere til dette forteller om vedkommende lederes egnethet til rollen.
Jeg har ikke ennå klart å finne én tekst innenfor fagliteratur som hjelper med det! Alt _tar for gitt_ at lederne vil, at de vil dette som bare det, egentlig. Det meste innefor faget, handler om hvordan man skal «bremse», altså dirigere ledernes iver, for at det ikke skal virke mot sin hensikt.
Tenk hvor langt vi er fra tilfellet! 😉
Fint sakt Gøril Annie Olsen, og Ja Ulla Britt sikkert gjenkjennbart for mange. Og det er synd, vi har ikke råd å miste så mange bort fra Dyrøy.
Synd at det skulle ende slik Italo. Du er dyktig på ditt område.Kan hende jeg ikke skjønte hva du holdt på med den første tiden? 🙂 Kanskje hadde du litt «store ord» og samt litt «kulturkollisjon» ;-), men har skjønt i den senere tid at det var veldig bra og noe vi (fortsatt) trenger hjelp med; ta vare på hverandre og jobben, da vi forhåpentligvis skal være der lenge. Men det kreves mot og ståpåvilje av den som vil forsøke gjøre endringer i en organsiasjon/kultur. Det er ikke like enkelt, det vet jeg selv i mitt prosjekt.. For at man skal lykkes må man ha «gjengen» og ledelsen med seg, og de må (helst) ønske denne endringen også og være villig til å «løfte med» for å lykkes . Håper og tror at nye dører åpnes for deg Italo 🙂 Godt nytt, innovativt år til deg og dine 🙂
Elke Schlewitz Stangeland liked this on Facebook.
Liv S. Bergheim Paulsen liked this on Facebook.
Karoline Lindstad liked this on Facebook.
Eg syns du e fantastisk flink tel å sette ord på dine opplevelser i kommunen!
Gjenkjennbart for mange!
Sviende for noen!?? Man kan jo håpe du åpner noen øyne!!
Ønske alt godt for deg og din familie!
Enig med deg Eli ❤️
Vi spør ofte, «har du det bra» Ofte er svaret «ja» Mange ganger kan vi etterpå spørre,: «hvordan har du det egentlig.? Da er svaret ofte så mye mer. !