Vi lyser ut Hågen til salgs.
Vi kjøpte den i juli 2011 fordi vi trodde vi hadde funnet drømmestedet vårt.
I dag er vi så skuffet at tanken om at det skal stå skrevet «Dyrøy» i fødselsattesten til vårt fjerde barn er irriterende. Termin er i slutten av april, så det er ikke sikkert at vi klarer å unngå det.
Da vi kjøpte, startet vi med en gang arbeidet for å bygge våtrom, da familien hadde to småbarn, et i magen og et til planlagt, og huset kun hadde et lite servantbad, og et baderom med dusj i andre etasje.
Det var da vi fant at vindfangen var helt råtten: Noen hadde genialt nok lagt papp en meter ned i jorda, og brettet den horizontalt ut. Vi bygde vindfangen på nytt akkurat som originalen, og denne gangen la vi isolasjonspapp ned hele veien som det skal. 🙂
Huset har nå på denne måten 2011 standard-isolasjon på første etasje på oversida.
Vi gravde også en dreneringsgrøft på oversida av huset, der terrenget ble skåret ned for å få plass til bygget, utstyrt med dreneringsrør. Tau ble lagt gjennom, i tilfelle en eksepsjonelt ustabil vinter skulle føre til ekstra nedbør og såpass mye frost at drenering skulle måtte suppleres med varmekabel.
Vi har ikke opplevd en dråpe vann på bakken siden.

Da vi kjøpte gården, fant vi et stygg «car box», som fungerte som garasje, plassert midt på veien til låven, og rett inntil den opprinnelige våningshus på gården, 20-30 m fra huset. Vi rev den ugjerning ned.

Vi fikk i sted lage en rampe nedover bakken, og to åpninger i sørsida av fjøsa, utstyrt med to motorisert porter med fjernkontroll, som har samme detaljmønster som lokale fjøsportene. Der inne parkerer vi bilen.
Samme dyktige folk som utførte dreneringsarbeid, flatet også ut et par mindre områder foran huset, to terrasser for at barna skulle ha et sted å sette trampolin eller spille fotball på, for hagen (og marka) er ellers litt skrått. (I den øverste plen, samles det noe vann, noe som tilsier at man trenger litt drenering der også.)
Vi trodde den dag at vi ville bli eldre her. Gården ble kjøpt for at den skulle bli familiens slektsgård, stedet der alle barn og barnebarn kunne gjenforenes i juletida eller om sommer, og stedet for familiemedlemmer som skulle ha behov for fred og ro. Vi påkostet den med det som gjorde den til vår.
Vi er begge enebarn, og vi ville noe annerledes for vår familie: et sted med mye plass rundt, rolig tempo, gode naboer.
Plass, har gården 277000 m2 av; tempo er av nød rolig, for nærmeste «ektisk» sted (Finnsnes) er halvannen times kjøring herfra, så det er ikke at man kan kjøre dit enn på lørdag. 😀
Naboer er fantastiske: ikke bare snille, og omsorgsfulle, men også interessante. Et virkelig bidrag til personlig utvikling; det vi gruer oss til å miste.
Så, hvorfor flytter vi?
For vi kom hit ved å følge en drøm om den lærende kommune som hadde kvalitet i tjenestene sine og livskvalitet til sine innbyggere på toppen av sin prioriteringsliste, og etter neppe halvannet år begynte det å vises et annet ansikt til Dyrøy: En kommunen som er veldig flink til å lage «intensjonserklæringer», altså flotte værebegreper, og mange fine ord om fine planer, som det er helt greit om de utsettes i det ubestemte…
Mye interesse, initiativ, og innovative tanker utad: rekrutteringskampanjer, som den som brakte oss hit fra Tromsø; ambisjoner om nasjonal plassering på kartet, og om regional involvering.
Innovasjon er imidlertid noe som skal skje i hverdagen, først og fremst i møte med sine medarbeidere og sine innbyggere, altså dem som allerede bor og jobber her. Her savnes de ovennevnte fine planer, og utsettelsen merkes mest… En alvorlig sårbarhet som mange dyktige medarbeidere ikke oppveier bestandig…
Det er dessuten liksom ikke kult eller nyttig, i Dyrøy, å peke på det som i Dyrøy ikke funker…
Vi finner dette ikke akkurat noe lovende atmosfære for danningsmiljøet til våre barn, eller for det sted der vi skulle bli gammel.
🙁
🙁 🙁
Vældi synd at Dyrøy kommune ikkje klare å se verdien av dåkker som innbyggera…
Bli vældig trist å møste dåkker <3 🙁
Grazie Lars 🙂
Grazie Lars! 😉
Det som får oss ut herfra, Kim. Tar man opp boliglånet til gården, bør resten være bare et spørsmål om oppsigelsestid til kona…
Trist at det skulle ende slik, men lykke til videre ,- hvor enn det skulle være. 🙂
In bocca al lupo. ..
Utruli trist at dere må flytte :/
A chi lo dici.. Nn sarà facile nemmeno qui. Poi nn sapendo dove è ancora poi difficile fare piani..
Forse, prima dobbiamo vendere, cosa non facile al momento qui in Italia
Ho saputo che anche voi vi trasferite
Så trist. Hvor skal dere?
Capisco, all’inizio fa un po’ effetto
Si Bene 🙁
Forresten, hva skal dere ha for gården?
Spennende prosjekt, Italo Profeti, gleder meg til å se hvor det bringer dere!
En flott familie som Dyrøy mister 🙁
Det var synd å høre… blir spennende å se hvor dere flytter!
Annuncio di vendita?
Hei Hedvig!
Jeg har savnet ofte i alle fall mulighet til å delta på mye av det som skjer på Famlabsfronten.
TAKK for gode tanker!
Vår neste drøm er litt smågal (?): Flytte seg etter (JJ-aktig) kvalitet i tilbudet til barn.
Altså der det finnes for eksempel en bhg som virkelig dyrker fagpersonlig refleksjon, og en skole som for eksempel synes at det er en endringsprosess ledet av utenforstående og ikke null toleranse alene som løser mobbing 😉
Ciao!
Trist. Vi kommer til å savne dokker masse.:(
Ah, Italo, kom til Oslo! Spennende mennesker i massevis. Men aller mest sender jeg gode tanker til deg og dere, det er trist med knuste drømmer. Men viktigst er å leve i og med virkeligheten. Og å være en liten flokk, en familie. Lykke til med neste drøm!
Greta Brancaleoni liked this on Facebook.
🙁