, , , ,

Kan de fortsatt kalle seg barnehage?

Det finnes nå i landet et klart ønske om kontroll over utdanningspersonalet: Skolene flommes over av tester, og barnehagene blir påtvunget verktøy fra eieren med tvilsom kompetanse. Min educated guess (eller fantasi) er at dette er ignorantens/uforberedtes typiske feil reaksjon til et reelt problem, til altfor mange stemmer som klager over utbredt inkompetanse og utilstrekkelighet hos enkelte av ovennevnte personale. Angående skolen, reagerer man f. eks. på rektorer som har snudd ryggen til mobbing, trenert saker, motangrepet familier for å dekke for egen og institusjonens utilstrekkelighet for altfor lenge; angående barnehage, reagerer man bla. på personalet som ikke ser mobbere eller småtasser. Det er barnehage jeg i dag er mest interessert i.

Hva gjør flere regler og mer kontroll når de utføres på andre (skolebarn, barnehagebarn) enn på de folk som i utgangspunkt ikke gjør sin jobb? Er man kompetent og – ikke ubetydelig – lidenskapelig for å jobbe med barns danning, har man alle forutsetninger for å velge selv de verktøyene man trenger for å jore sin jobb etter alle involverte verdier: samfunnets, eierens, lederens, ansattes, familiens og barnas. Er man inkompetent – eller verre, har man ikke det nødvendige vitebegjær og driv, da vil et eller annet verktøy påtvunget ovenfra fra en eier, ha ingen betydning.

Dessuten, hvem trenger mer detaljert kontroll når man har et par nydelige stykker lovgivning som Barnehageloven og Rammeplanen?

Det ville derimot vært meget hensiktsmessig at en istans vel over kommune, endelig skulle få myndighet til å føre tilsyn med overensstemmelse mellom barnehages praksis og lovens og forskriftens innhold, og til eventuelt å pålegge endring, sanksjoner og tiltak: Ikke bare om foreldrene er kvantitativt riktig representert i samarbeidsutvalget, men om utvalget gjør sin jobb.

:–:

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning.

«Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling og barnehagens pedagogiske virksomhet skal drøftes«. «Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør […] drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Det er av særlig betydning at det skapes gjensidig forståelse og trygghet mellom barnehagen og hjemmene på dette området».

Om du ved henting spør om «gullkorn», «noe spesielt i dag», «det som har skjedd», osv.,  og personalet ikke klarer å formidle mer enn «han har lekt mye idag», «hun har spist alt idag», eller «nei, det var en fin dag», kan de si at de, etter lovens definisjon, samarbeider? Kan de kalle seg en barnehage?

Om foreldrerådet og samarbeidsutvalget drøfter ferie, dugnad, osv., mens ingen vet engang hvilken kultur råder i barnehagen, eksempelvis for hvordan man håndterer konflikter, eller forskjellige livssyn, kan de kalle seg en barnehage?

:–:

«Barnehagen er en kulturskaper og har en viktig rolle som kulturformidler».

«Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse«.

Om de takker nei til et treårig nasjonalt prosjekt og dets mål om å innføre det digitale i barnas hverdag, fordi «foreldrene er egentlig ikke interessert i at barna skal bruke iPad eller andre dingser», kan de kalle seg en barnehage?

:–:

«Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling».

Ingen overraskelse da at dokumentasjon gir arbeidsglede.


Om det ikke fins dokumentasjon, verken av observasjoner eller av refleksjon rundt disse observasjoner, skal de kunne fortsatt kalle seg en barnehage?

Om det ikke fins informasjon om slike grunnleggende kriterier som

  • hva barnehage betrakter som «akseptable folelseruttrykk»,
  • hvordan de kan komme til å definere at et barn «er initiativrik og sosialt aktiv, uten å opptre som “verdens mester” eller trykke andre ned»;

om slike observasjoner ikke blir delt med foresatte fortløpende, men dukker plutselig opp som skraverte felt i en sirkel ved neste foreldresamtale, kan de fortsatt kalle seg en barnehage?

Kvalitet i landets barnehager er varierende, til dels verre enn forventet,

Hvor stort skal gapet mellom formell og reell kvalitet få lov å være før man slutter å kunne kalle seg en barnehage?

Hvor mye av innholdet i barnehagens praksis skal kunne mangle, og fortsatt være mulig å hete barnehage?

Hvor mange «barnehager» fins det i landet?

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Hold deg oppdatert!

Vi kan pushe oppdateringer til deg uten at du aktivt må komme inn hit







Loading

under arbeid…

Search