I dag har det sviktet fra mange kanter og på mange planer.

Jeg er så sint at jeg holder på å sprekke.

Jeg skulle vært i en sal med 430 nydelige barn som gjorde en fantastisk innsats, for kulturen ikke minst.

Det var fullboka.

Vi var tre fedre, ute i foajen, og det ble ikke mulig å få teateret til å la oss betale for billetten, e/o slippe oss inn bare for å få øyekontakt med barna våre.

3 fedre som ikke fikk se på sine barn, og 3 barn som ventet forgjeves å se sin pappa, og tenkte at pappa hadde sviktet dem.

3 f*** mennesker.

Herlig. 

Det som foregikk inne, som jeg ble nektet å nyte, og som sikkert har vært nydelig, ble laget av og for mennesker. Det er organismer av samme art som vi som var ute, men vi ble håndtert som mindreverdige.

Det er å svikte sin egen funksjon.

Et menneske er verdt mer enn en regel. Et menneske siterer ikke regler eller bedreviten i ansikt til et medmenneske for å fortelle vedkommende at det er riktig/rettferdig at han/hun skal ha det jævlig. 

Jeg krever ikke å være rett. Det er bare mitt syn på mennesker. Man skal strekke seg så langt som mulig, og skal strekke veiledninger og regler så langt som mulig for at de skal tjene et eneste menneske til, for at et menneske ikke skal ha det jævlig.

For det er derfor reglene ble i utgangspunkt laget. For mennesker.

Bra er greit. Verre enn andre fortsatt greit. Jævlig mens 300 andre har det kjempefint, ikke greit.

Overhodet ikke greit uten en eneste infleksjon av medlidenhet, eller sympati. Tvert imot med en vegg av arrogant selvsikkerhet og totalt mangel på empati, evne, eller interesse til å hjelpe andre.

Dette er det menneskelige planet som har sviktet.

Jeg er derimot veldig takknemlig for at rektor på kulturskole tilbød å sende dvd om forestillinga i etterkant.

Jeg har gått på det å betale for å være med på en aktivitet i regi av skole (lov).

Jeg har oppsøkt aktivt informasjon om det, som i stedet skulle ha kommet til meg (logistikk/organisasjon).

Jeg har prøvd å kjøpe billett på en webløsning som tar deg til en side der du skulle velge plass på en forestilling som er utsolgt, og samtidig ikke gir tilbakemelding om det, når du gjentatte ganger klikker på dem (virksomhetsplan).

Kona som er syk har allikevel tatt seg av resten av flokken som vanligvis er hjemme med meg.

Disse to andre hadde byttet med nattevakt på jobb for å være med.

Alle A4-regler var – om ikke blitt brutt – iallfall anvendt på en meget tvilsom måte, og i min disfavør: Alt hadde gått vrangt, men de samme regler var imidlertid fullstendig gjeldende for teateret.

Det er her menneske-Norge failer.

Reglene *skal* kunne ha unntak, og skjønnsmessig vurdering. Virkelighet skal måtte gå foran reglen.

Simpelt fordi en regel har alltid blitt skapt ut av en virkelighet, så den har nødvendigvis begrenset mulighet til å gjelde for all fremtidige virkelighet, som er altfor mer kompleks enn det som regel har forsøkt å innramme.

Et menneske burde ikke være i stand til å gjøre det.

Selv om det var slik at de ikke kunne betale. Ikke sånn.

Selv om det var slik at de hadde glemt. Ikke tilfellet

Jeg skulle ha kjøpt billett. Ikke mulig.

Da skulle jeg kommet på AKS eller ringt. Ja, det har jeg gjort. Først da jeg kunne.

Jeg skulle vite. 

Skolen skulle ha informert.

Rådhuset skulle ha bygget større teater.

Brannvedtektene tillater ikke det.

JO, alt det der er enten riktig eller diskutabelt.

Når du har gått fra 1,5 mill til 350K/år for 6 mnd på rad i en familien på 7, er det ille nok, jeg lover deg.

Det ble allikevel øyeblikkelig klart at jeg ikke skulle få være med på det, da betjeningen switchet til engelsk til tross for at jeg allerede hadde produsert fire fem setninger på – sikkert aksentpreget, men uten tvil – fullstendig korrekt norsk.

Det fins bare en grunn for at folk switcher fra sitt morsmål til nøytralt engelsk, selv om du prater deres morsmål. Det here rasisme. Implisitt eller ubevisst, kledd som vilje til å hjelpe.

•••••••••••••

Hvor det har svikta? Flere plan.

Det logistiske

Barna dine opptrer, er det naturlig at du får mulighet til å se på, bør det ikke være det?

Det er 1,74 barn per familie i Norge i dag (SSB)

430 barn delt 1,74 er lik 247 familier

247 familier, 300 plasser på AKS.

Trangt.

Først til mølla-prinsippet for å kunne se ditt eget barn i en del av skoleplanen, godtar jeg ikke. 

Det er å legge til rette for at mange blir nektet opplevelsen.

Det er ikke min jobb, men på stående fot tenker jeg to forestillinger samme dag, eller store skjermer på åpent plass.

Uansett. Enten alle eller ingen. Iallfall en billett per familie, etter ønske, pluss pluss.

 

Det tekniske/virksomhetsmessige

Ved skolen.

For ørtende gang har det (ikke) kommet info fra skolen via barn.

Barn er umyndig, det er en grunn for det.

i 2016/2017-Norge bør det være unødvendig at skolen sender noe på papir via umyndige, når digital kommunikasjon er fra 7. februar 2014 hovedregelen når forvaltningen kommuniserer med andre. Fra 1. januar 2016 er det obligatorisk for alle statlige virksomheter, kommuner og fylkeskommuner å benytte kontaktregisteret til varsling om digital kommunikasjon.

Ved AKS.

Jeg oppsøkte selv info om Kulturtrøkk fra en FB-gruppe den 29. – tusen takk til foreldrene til medelever forresten! – og prøvde med en gang å kjøpe billett.

Verken Opera, eller Safari, eller Chrome (Mac-versjoner) klarte å få en tilbakemelding fra AKS sin ebillettsløsning om at det var utsolgt. Det var bare umulig å velge en sete. Alle så ledige ut. Ingen tegnforklaring på fargekoden.

 

Det humane, det verste

Det var TRE mennesker ut av 300. Jeg kjenner til brannkrav og -forskrifter.

Det er imidlertid aldri en forskrift som bestemmer for at enkelte skal ha det jævlig. Det er som i dette tilfelle et menneske, som har bestemt kl. 11,32, at det ikke var så viktig om vi tre, alle utlendiger, to mørkhudede, ikke skulle kunne se sine barn. Samme menneske som høyst sannsynlig har – som alle vi andre – f.eks. kjørt fortere enn bestemmelsene i forskriften om trafikkregler? Altså et menneske som har på lik linje som vi alle andre vært tilbøyelig til å strekke forskriftene til sin egen interesse.

Et menneske som ikke viste en eneste smule av medlidenhet, eller sympati. Tvert imot en vegg av arrogant selvsikkerhet og totalt mangel på empati, evne, eller interesse til å hjelpe andre.

Sist: det lovlige?

Det er ulovlig for skole å kreve betaling for aktiviteter barna skal være med på.

Hva blir det da å “legge til rette for at” en familie skal betale 100 kr for å kjøpe en billett for å kunne se den aktivitet sitt eget barn er med på, i regi av skolen – det står i ukeplanen – og som disse barn derfor IKKE kunne velge seg bort fra? Eller la være sine egne barn de eneste som ikke har familien som ser på dem.

Nei, da. Ingen varige men ut av en stor skuffelse som har en god forklaring 🙂

Ære til både barna og voksne som har laget et flott arrangement. 

Rektor av kulturskolen ble forresten til slutt med inn i konversasjonen som journalisten prøvde å få med betjeningen av stedet, og lovet at de lager DVD av seansen. 

Stor takk til avisen for smakebiten av konserten. 

Screw dem som ikke fikk være med.

Som fagperson er dette vært både lærikt og interessant.

Som medmenneske, har det vært skremmende.

Hovedpoenget mitt her var og er at et arrangement

•i regi av det offentlige•, 

•som involverer skolebarn• 

på en ••ufrivillig•• måte, 

blir gang på gang tilrettelagt slik at det ekskluderer mange.

Dette erkjenner de aller aller fleste her, og betrakter det ikke som betenkelig, egentlig helt uproblematisk, og dermed greit, fordi… sånn er det bare.

Dette gir et bilde som bekrefter de svære utfordringene som det offentlige melder i fra om i arbeid med inkludering og integrering i samfunnet.

Annet poeng.

Det menneskelige.

Lover og regler er for menneske og ikke det omvendte.

En rigid bokstavelig fortolkning eller anvendelse av lover, ordre og regler – som •meget• sjeldent er tilfellet for selve myndigheter – blir imidlertid bekvemmelig for å få seg ut av ubehaget ved å vurdere hver og en sak for det den er, med god samvittighet i behold.

Urealistiske scenarioer, hvor det å overskride en grense på 1% for et tidsvindu på noen få minutter, fører til katastrofer, urealistiske attribusjoner, og retorikker av type “kor går grensen?” eller “hva om det i stedet var…?” tjener samme hensikt, å flykte bort fra ubehaget som å tilpasse for alle, er.

Det paradoksale er at tilpasning er spesielt viktig for dem som står svakest, og som dermed mest trenger den: nye, dem som er bare det de trenger for å gå på, av tid, penger, osv. 

Her er det – men noen få nydelige unntak – i stedet vært en festival av likeglade bedrevitere, som ikke for et sekund har spurt seg selv om det som var så opplagt for dem – kanskje nettopp for de er mainstream – er like gjeldende eller greit for andre også.

Funker for de aller fleste, men ikke for alle: Fornøyd med det.

Takker alle, spesielt de nydelige unntak.

Håper jeg finner dem rundt når jeg er behov for noe, eller bare for å ta en kopp kaffe.

Over og ut.

🙂

Tagged with →  

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.