det å lage mat er en kjærlighetshandling. den skal verdsettes for det den er. både fra giveren som fra mottakeren.

det å bruke tida rundt bordet til å drive «oppdragelse», eller noe annet enn nytelse, er meget uheldig, for «mat» i betydning «felles måltid», skal være et stund der familien eller gruppen forener seg, og nyter hverandre.

blir det derimot et «sikkert» møte med irettesettelse og kritikk, er det ganske lett å innbilde seg hvilke forventninger, og dermed holdning og spykologisk (spoonerismen er nokså passende her!) tilnærming man kommer til å ha i forhold til måltidet.

det er som alltid voksne som i den stunden, har ansvaret for kvalitet…

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.