Som italiener som har bodd her i landet i de siste tjue pluss år, har jeg sett mange prosesser som er karbon kopi av liknende som allerede foregikk i Italia før jeg forlot mitt opprinnelsesland. 

Hver gang er det som å se på samme film i reprise.

Jeg kom til Norge for et sommereventyr, og ble forelsket i landet og i den iboende ærlighet og ryddighet som var kjernen i dem som for en stund siden nå ble mine landsmenn. Jeg ble boende her.

I “støvelen” blir man vant til tanken om at sløseri, evig tid og ufremkommelighet i saker, samt korrupsjon, er alle iboende trekk ved makt. Det vil si fra høyest opp ned. Her i Norge er hverdagen derimot enkelt, enormt mye av samfunnsstrukturen og samfunnets funksjoner er forutbestemt og skissert av det statlige, av lovgivning som følger sunn fornuft, som er enkel å forstå, og som regel er der til å gjøre presist det: gjøre livet til folk enklere. 

Etter hvert at man bor på et sted, øker anledningene for kontakt med lokale myndigheter, og parallelt øker også antall ganger du kjenner hvor skoen trykker.

Derfor kjente jeg også etterhvert at den trykker, åh, om den gjør det.

Jo, fordi lokalt blir de nydelige stykker lovgivning, de flotte allmenngyldige meningsfylte ord, gjort om til egenrådig fortolkning, smålige elendige løsninger, til fordel for de partene som har større makt.

Da kan Rammeplanen som avskaffer oppdragelse til fordel for danning, som viser til faglig bevissthet og kollegial refleksjon, bli gjort av kommunestyret – når ikke av en hvilken som helst kommunesjef om til et bygg, én barnehagelærer hvor det skulle vært 2 eller 3, og øvrige personale, som ikke engang har lest den loven. Dine barn leker inne eller ute med barnepassere som går rundt uten noe betydelig faglig bidrag men til gjengjeld med alt det destruktive som alle vi har i vår bagasje av (u)vaner og ”uløste saker” med livet, seg selv, og våre nære.

Da kan nærskolen, som er en lovfestet rett til barn, bli gjort av en hvilken som helst kommunal skolefaglig ansvarlig om til et pålegg for familien, selv om barnets rett til riktig oppfølging av dets spesielle behov klart og tydelig fullfylles av en annen skole, en skole som allerede har erfaring og lykkes med det samme, og ikke den skolen som ligger nærmest. Dessverre trenger barnet skoleskyss til den av de to skoler som dekker barnets behov. En skoleskyss som kommunen ikke vil betale for.

Altfor mange bruker sin lokale makt og en altfor stor grad av diskresjon ikke for å gjøre skoen bredere for de fleste, men for å unngå kritikk, gjøre minst mulig, bruke minst mulig penger og dermed kunne vise tilsynelatende bedre offentlig forvaltning.

Men en duo av beste grunner er å gjøre statusen sin mer skinnende til neste valg eller lommeboka til andre makthavere og rike kompanjonger fetere.

En film i reprise. 

Her kommer noen eksempler.

Kommunen bygger ny skole, der alle elever fra flere skoler samles opp.

Det er for å kunne danne større fagmiljø, sier kommunen, og ikke minst for å tiltrekke enda mer fagkompetanse. 

Alle er imot, både lærere, KFU, og PPT, men det blir gjort allikevel.

Fagmiljøet blir smalere fordi mens elevene samles jo opp, blir en femtedel av lærerpersonalet sagt opp, og dermed sparer kommunen pengene på skoleposten.

Resultat er eksempelvis Norges største ungdomsskole, noe som er veldig fint å ha på egen politisk CV, men også at noen rike venner i byggebransjen ble enda rikere, at samfunnet mister en del lærerstillinger, at elevene får dårligere oppfølging, og at den nye, større, plass og de nyskapte avstander mellom skolebygninger fasiliterer mobbing og plaging.

Samtidig blir like mye om ikke mer av de oppsparte penger brukt opp for å betale til byggefirmaet ekstra kostnader som mystisk har dukket opp under oppbyggingen.

Opplæringsloven, bye bye. Lov om offentlige anskaffelser?

En film i reprise.

Et annet eksempel er en kommune som investerer 80 millioner i aksjer til en privat virksomhet som skal måtte innhente tillatelser, sende søknader, ha konsesjoner fra den samme kommunen.

Hvem av de kommunale ansatte skal kunne beregnes som ikke inhabile når kommunestyret har kjøpt seg inn i virksomheten for 80 millioner?

Har du lest Barnevernsloven?

Det har jeg gjort for jeg har bare en master i psykologi og måtte jo lese meg opp da jeg fikk vikariatstilling som kurator. 

Der står det ikke at alle familier som trenger veiledning eller behandling og som hører til en kommunal barneverntjeneste skal ha samme behov og dermed behandles etter en og samme metode. 

Men når kommune betaler for opplæring i bare et par av disse metoder, og det da ikke finnes ansatte som kan annet, da må du være smart og velge et problem som passer til tilgjengelig kunnskap/løsning, for det motsatte skjer ikke. 

Det som derimot kan skje er at muligens flyktningstjenesten krangler med barnevernetaten innenfor samme kommunen for de mange millioner de skal få for alle de mindreårige flyktningene (EMU) de har fått. 

Disse ungdommer kan egentlig ikke sammenliknes med norske ungdommer. De er per def krigstraumatiserte idet de alle er flyktninger fra krigssoner, de lider jo dermed per def av PTSD.

Men har de fått hjelp, den hjelp de har krav på, og som har blitt godt betalt for av noen av de mange millioner som staten har forsynt kommunen med, eller har de millionene blitt brukt opp for å gjøre opp et ellers meget rødt budsjett i tjenesten? 

En film i reprise.

Skolen eller barn er ikke de eneste som lider.

Helsevesenet blir selvsagt ikke spart for elendigheter som kommer ut ikke av god forvaltning, men av illegitime årsak eller ren inkompetanse i offentlig forvaltning. 

Om du dessverre måtte trenge en lege som kjapt og våkent hjelper deg når du kommer på legevakta, bare vit at det kan bli slik at du får en som allerede har jobbet fra klokka 8 den morgen, og nå skal jobbe 7 timer til. Ankommer du med ambulanse i 22-tida, da kan det bli slik at du treffer en lege og menneske som har vært i en meget hektisk hverdag allerede i 14 timer. Det verste er at disse timer har vært fylt med utallige små og store avgjørelser, noe som tapper enda mer på et menneskes kognitive og fysiske ressurser. Vel, good luck!

Om du ellers skulle trenge psykiatrisk hjelp, vit at din kommune som vil skryte av at de tilbyr psykiatrisk vakt, muligens kjører psykiatrisk vakt med fem leger, hvorav to er permittert, og sprer egentlig en ukes tjeneste på tre mennesker. Slik at en og samme person har en hel helgevakt hver tredje uka, og en vanlig kveldsvakt, fra 4-11, to ganger i uka.

Kvalitet er noen ganger så lavt at det er ganske klart at hovedhensikten for lenge siden sluttet å være selve tjenesten, og bare ble fordelene som både kommunen og helseforetaket det gjelder får når de tilbyr dem, selv om bare på papir.

En film i reprise.

Men midt i dette kommer enda en artikkel som skryter av din bys potensial for utvikling, stillinger, arbeidsplasser, tilflytting og økning av befolkninga. Om alle de pengene som regionen kommer til å få i de kommende tiårene, som i sin tur bringer det ovennevnte potensialet i oppfyllelse. 

Nytt stort firma etablerer seg som skrytes opp stort av at det blir Nord-Europas største grønne produsent av et eller annet.

Lokale politikere og makthavere blir de som har jobbet for at dette endelig skal skje.

Firmaet etablerer seg her derimot egentlig bare pga ren energi, les: strøm fra vann, og alt som det innebærer. Det er naturen som har gjort noe, ikke Ola i kommunestyret.

Dette blir allikevel nok et grunnlag for at flere skal kunne etablere seg i skyggen av nye klokketårnene. 

Titalls nye medarbeidere, snekkere, rørleggere, elektrikere, diverse håndverkere, kran- og truckførere, kontor- og merkantilarbeidere, samt noen få HR-sjefer, ledere osv.

Flott! Mange mennesker som får arbeid, lønn, og mange familier som kan etablere seg.

Synd at hver og en av dem som allerede har eller kommer til å få barn skal måtte sende dem på de samme skolene som er blitt effektivisert ned til minst mulig personale, les: gjort om til underbemannete skoler. Synd også at når de blir syke skal de vente evigheter eller skal få dårlig behandling og oppfølging pga underbemannete helsetjenester. 

Jo, fordi av hver 100 kr. mer som kommer til din by, kommer bare noen få til å gå til utvikling av disse grunnleggende samfunnstjenester. Brorparten av dem skal i lomma til noen få, som alt er rike fra før. 

For de noen få kroner ekstra som de vil faktisk bidra til samfunnet, krever de i tillegg at samfunnet skal bruke felles ressurser for å legge til rette for dem fordi de skaper arbeidsplasser og dermed økning i befolkning.

Men er det virkelig et mål i seg selv det å øke befolkningen i en by viss grunnleggende tjenester som helse og skole ikke blir utviklet i samme takt og helst enda fortere? 

I utlysninger blir du invitert inn i “flotte gjenger,” “lærerike og spennende arbeidsmiljøer”.

Har dere noen gang lest om at du også kommer til å treffe dårlig helsetjenester, dårlig skole, dårlig kommunikasjon, egenrådighet og dunkle business ved kommunestyret, og lokale herrer som styrer mye mer i sin egen favør og sine venner enn til fordel for fellesskapet?

Foretaksmodellen er den store narrgjøring i et land som stråler av glede og aldri går glipp av en mulighet til å skryte av å være et land blant de rikeste i verden og med et folk som trives mest. Barnets beste, pasientens beste, elevens beste, innbyggerens beste er blitt om til foretakets beste. Dette er suspekt nært til noen enkeltes beste, det være status, makt, eller penger.

Oppskriften er ganske enkelt: Du forringer det offentlige tilbudet med din skjulte elendige forvaltning opp til det tidspunktet der du selv kan kreve at staten skal åpne opp for private aktører som dekker for de uakseptable manglene (som din forvaltning har forårsaket).

En film i reprise.

Og det er selvsagt ikke bare lokalt at dette, som jeg ikke nøler å kalle korrupsjon, forringer gode hensikter og verdier.

Andre interesser og verdier blir stilt opp i kampen også mye høyere opp i maktens kjede.

Da får du for eksempel en regjering som vedtar å bruke 1800 millioner kroner for å ha ny, større flyplass, der en flyplass dimensjonert til både dagens og neste femti års trafikk, allerede finnes.

Grunnene og rettferdiggjørelser er presist de samme som ovenfor.

Det vises til og med til av kommunen og det lokale næringslivet stiller opp med ytterligere 600 millioner.

Altså en flyplass for 2400 millioner for bare 1800. En skikkelig god business.

Et tilbud som man ikke kan avslå. En kjent film.

Det blir et spørsmål som blir igjen:

Hvor mange spesialister, leger, sykepleiere, hjelpepleiere, lærere, spesialpedagoger, logopeder, saksbehandlere i barnevernet mm kunne du anskaffe til kommunen for de 600 millioner? Hvor mange av dem kunne man anskaffe til hele landet med de 1800 ekstra millioner?

Men kanskje det siste spørsmål som egentlig blir igjen er: Hvorfor stemmer folk fortsatt for dem som velger å bruke 2.4 milliarder på en unødvendig flyplass fremfor å gi de grunnleggende tjenester du har behov for et skikkelig løft?

Kanskje det mest forferdelige av alle repriser er Norges neste største etat målt i penger de forvalter, NAV.

NAV viser by the book-mafiavirksomhets trekk.

Sløseri, evig tid og ufremkommelighet i saker: Krav om gjentatte legeerklæringer om at du har blitt amputert et bein? Spesialisterklæringer som er overprøvd av leger som aldri har sett pasienten, som er fra en annen spesialitet, som legger til grunn urgamle utdaterte forskning. En mastodont som forvalter milliarder og bruker utallige overflødige ressurser fordi de skal unngå konsekvensene av et grunnleggende prinsipp de opererer med: Statsborgerne som trenger støtte fra den instans som ble skapt for dette, egentlig er snyltere, tyver, og mafiosos.

Korrupsjon: Arrogante og untouchables, tross en dom fra selve europeisk parlament, ingen ser dem i sømmene, ingen blir straffet. Reglene som gjelder alle andre statsborgere gjelder ikke dem. De har vært lenge klare over at deres fortolkning av bindende europeisk lov var feil, har utvekslet info internt om dette der de har foreslått at de skulle holde en lav profil for ikke falle under domstolens lupe.

«Økokrim opnar ikkje etterforsking mot Sindre Finnes, mannen til Erna Solberg, for aksjehandlar medan ho var statsminister.»

Wow, på tide med en antimafia-parti?