Verden begynte å prate om digitale innfødte, homo zappiens?
Og de inkompetente improvviserte skole-Norges ledere hoppet på bølgen, og tvang nettbrettene inn i skolen. Vekk med bøkene, til og med skrivebøkene. Barna måtte plutselig ledes inn deres egen verden, slik at de kunne yte sin egen rett om medborgerskap i den.
Så synd at det som skulle vært å utvikle kunnskap, ferdighet og holdning til informasjon, kommunikasjon, innholdsproduksjon, sikkerhet og problemløsning, ble bare forbruk. Retten til å medvirke til sin egen verden ble om til en patetisk ukritisk vanedannende forbruk.
Har du noen gang set innholdet produsert av ditt barn? En Powerpoint-presentasjon? Bærer de noen preg av disse?

«Den første Ipaden kom på markedet i 2010. De neste årene begynte skoler og barnehager i Norge å dele ut datamaskiner til barna i form av slike nettbrett i tillegg til bærbare PC-er. Da ble tilgangen til internett enklere, for barna brukte maskinene i mange flere timer på skolen og ble også oppfordret til å ta nettbrettene med seg hjem.
Den norske ungdomsskolen i Malaga i Spania var tidlig ute og delte ut nettbrett august 2011. Vinderen skole i Oslo begynte å teste nettbrett i undervisningen i 2011. Stenbråten skole i Oslo startet med nettbrett 1. januar 2013. Samme dag i 2013 (lenken er gått ut på dato, her er en annen kilde) startet Langhus skole opp med nettbrett.
I 2013 var det 250 nettbrett-prosjekter i norsk skole. Og det fortsatte: Jong barneskole i Bærum tok i bruk nettbrett i 2014 (lenken er gått ut på dato, her er en annen kilde), også den private skolen som eies av Oslo Kristne Senter satte i gang i 2014.»
Barnevakten

«Brutal innføring. Lite motargumenter. Prøving og feiling, mangel på gode systemer og kompetanse» (Aftenposten). Reaksjonen på en av mange lærere som var misfornøyd med improviserte skoleledelse fra Regjeringen, oppsummerer ganske godt dens svake punkter.

Trond Ingebretsen i Utdanningsetaten, ansvarlig for digitaliseringen av Oslo-skolene.
– Hvorfor anbefaler dere alle Osloskoler å ha 1:1 dekning av skjerm innen 2022?
– De nye læreplanene krever at elever har tilgang på digitale verktøy. Våre erfaringer er at digitale verktøy fremmer dybdelæring, utforskertrang og kreativitet. Da er det en fordel å ha en egen skjerm, forklarer Trond Ingebretsen. Aftenposten

så mange blant high tech-toppene i Silicon Valley velger en low tech-oppdragelse og utdanning for sine egne barn
Aftenposten

 «Silicon Valley’s parents increasingly panic over the impact screens have on their children and move toward screen-free lifestyles, worries over a new digital divide are rising. It could happen that the children of poorer and middle-class parents will be raised by screens, while the children of Silicon Valley’s elite will be going back to wooden toys and the luxury of human interaction». The New York Times

De mest utsatte er selvsagt de elevene som er svakere enn gjennomsnittet.

«det er flere av de faglig svakere elevene som må blir skjøvet ytterligere ut av sitt læringsspor, enn det er elever i denne gruppen som blir motivert til å jobbe mer.» påstår Peter Alexander Stivang, lærer i Bærunmsskolen, allerede i 2019.

«for dem som strever litt, og står i fare for å utvikle språk- eller lesevansker, er risikoen høyere», sier Melby-Lervåg, professor i pedagogikk og forskningsleder ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Hun strekker seg til å kalle det « et stort eksperiment».

Noen har ingen problem å utsette dine barn på eksperimenter som REK, regional etisk komiteen for forkningsetikk ville stryke.

– Men det finnes fortsatt ikke forskning på læringseffektene. Er ikke det risikabelt?
– Noen må gå først. Forskningen sier veldig mye forskjellig, man kan finne både positive og negative resultater. Jeg synes det er lite fruktbart å bruke forskning til å slå hverandre i hodet med, sier Sørbye Larsen, prosjektleder for Ipad-satsingen i Bærum. Aftenposten

«Jeg tror vi lærer mer med nettbrettene», sier lille Valentin til Aftenposten.
Så lenge det er han, et barneskolebarn, som ikke vet om dette er sant, er det nokså greit. Problemet starter når heller ikke kunnskapsministeren vet det. Da blir spørsmål om den nåværende en jukset seg til embetet eller ikke, mye mindre relevant.

Man har derimot visst det i flere år nå. «Elever som leser dårlig på papir, leser enda dårligere på skjerm», står det på utdanningsforskning.no i 2015.
«Vi overvurderer hvor godt vi leser på skjerm» lyder artikkelen på samme platform i 2017.
«Nettbrett har ingenting i skolen å gjøre», sier lektor Asle Gundersen fortsatt i 2022.
Effektene vises.
«Studentene mine har problemer med å lese og skrive de lange og de mer krevende tekstene», sier Professor Espen Ytreberg på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo i 2023.