I juni i år slo riksrevisjonen fast at Kunnskapsdepartementet har i de siste 10 år pluss gjort en elendig jobb.
Andelen elevene som kommer ut av grunnskole med svake lese-, skrive-, og regneferdigheter har økt med 12% siden.
Mer urovekkende er at allerede i 2015 var denne andelen 15-17% (hadde min rektor fått samme prosent ett eneste år, ville alle lærere blitt kalt inn til en aldri så alvorlig prat).
Enda mer urovekkende burde dog være at – i alle fall i de siste 20 årene – andelen har gjennomsnittlig vært rundt 20% (nå er den rundt 30% og mer!):
Det betyr at to av ti barn har blitt sviktet av skole-Norge i to titalls år.
Og dette til tross for en rekke tiltak: Skole-Norge bruker enormt med penger, mye mer enn naboland. Og for det får vi verre resultater.
I mellomtiden måtte alle vi som ikke kjøpte «vi vet best»-tullet hanskes med narsissistisk Skole-Norge: rektorer og skolesjefer, samt lærere, som har blitt politikere: De har alle fortalt oss at det ikke var noe galt med barna våre, og at det om noe, var våre forventninger som var urealistiske.
De har pratet i alle disse årene om noe som riksrevisor nå har vist unektelig å være tull.
I stedet for å rettferdiggjøre det som rettferdiggjøres ikke kan, bør de gjenoppdage alliansen med familiene.
En fjerdeklassing som gjør feil i multiplikasjon eller nøler foran en tosifret addisjon, behersker ikke de fire regneartene. Punktum.
En tredjeklassing som ennå ikke har lært å skrive STORE forbokstaver og resten i SMÅ bokstaver, som ikke ennå har lært (basale) tegnsetting, eller rettskriving, behersker ikke norsk. Punktum.
En sjetteklassing som ikke er stødig i matte eller og språk betyr en skole som gled odontologisk så mye at de klarte å svikte barnet helt, og forrådte sin funksjon i samfunnet.
Det er på tide å konfrontere seg med elefanten i rommet, og snakke ærlig om lærere.
En lærer som ikke har lagt merke til alt dette i alle disse årene er enten fullstendig inkompetent eller en selger, en som foretrakk å si «ja sir» til rektoren og dermed til kommunen som skoleeier, og bruker slik svada som «dybdelæring» til å selge dette og stilne sin kognitive dissonans.
Disse har forrådt sin rolle i samfunnet.
En ren odontologisk drift, på fagspråk.
Det går ikke an å sjekke pulsen med et barn regelmessig og ikke oppdage at vedkommende ikke er stødig i norsk eller matte. Det utelukkes helt i tilfelle familien har til go med meddelt en bekymring om det.
En lærer som tillater dette er enten inkompetent, hjernevasket med rare narrativer om kognisjon som motsier kunnskap konsolidert i flere titalls år, eller rett og slett mer lojal til skoleeieren og karriere enn til sin opprinnelige funksjon og misjon i samfunnet, og bruker slik svada som «dybdelæring» til å selge dette og stilne sin kognitive dissonans.
Politikere gjør narr av oss ved å krangle om antall dager eller timer barna er på skolen.
Kutt gjerne i den bare mengden tid, så lenge den resterende tiden blir brukt på en konstruktiv og effektiv måte!
Bruk gjerne en del timer til å bygge opp et empatisk, sympatisk, og dermed trygg klassemiljø.
Men når de er i klassen, bruk tiden til å arbeide, og ikke til å se filmer som ikke fører til diskusjoner. Slutt å bruke skjerm tilså parkere barn!
Gi derimot barnet flere øvelser, gransk dem etter feil, finn mønstre, lag hypoteser om årsakssammenhengene, og be barnet tenke høyt mens hen løser dem, slik at man oppdager hvilke(n) av hypotesene best forklarer feilene. Derifra starter man med tilrettet arbeid for å bli kvitt med uønskede feil regnestrategier hos barnet.
Konsolidering av feil fører til konsolidert feil, presist på lik måte som konsolidering av rett kunnskap fører til… vel, rett kunnskap.
Denne narsissistiske arroganse gjenspeiler tiltakene og hvordan de ble presentert:
Lærerplanverk
Lærernorma
Nasjonale prøver
og, verst av alt,
Tilpasset opplæring.
Leser man slike begrep, skulle man tro at alt er på plass
Så synd at planen sier lite konkret om hva eleven SKAL ved et visst trinn, og at det er ingen som har myndighet til å kontrollere om den læreplanen i det hele tatt blir fulgt av skolen.
Selv ved strid mellom barnets familie og skole, er det allikevel skole som er dommer og bøddel til barnet ditt.
Så synd at lærernorma har vist seg å ha verdi for akkurat de skolene som har FÆRRESTE utfordringer
Så synd at nasjonale prøver har vist seg å være uegnet til å gi læreren pekepinne på det eleven trenger, men har vært en fantastisk gummivegg å anvende mot foresatte som ønsket mer for sitt barn.
Og så synd at mulighet til tilpasset opplæring ble allerede for flere årstiden endelig definert som i praksis ikke eksisterende av selve leder for utdanningsforbundet.
Skolen opererer som samlebånd og skjermbruk har gjort dette enda mer massivt.
Alle får gå til samme hjemmeside, og i beste fall velge en «skiløp med annen farge», uten at en lærer egentlig sjekker om DITT barn har noe nytte i det hele tatt av det.
Jeg har også fått opp til hit med narrativet om altfor mye arbeid for lærere grunnet være forstyrrende elementer i klassen eller papirarbeid.
Forstyrrende elementer skal rektor ta seg av. Ut av klassen, og inn på kontoret med foreldre.
Evt spesialist.
Når det gjelder papirarbeid, har det tydeligvis vært bortkastet, resultatene tatt i betraktning.
Og det er ikke maken med papirarbeid VÅRE lærere hadde.
36 elever fra 1-13 trinn, hjemmelekser korrigert ila noen få dager etter eller i klassen på leveringsfristdagen.
Tema med regelmessig mellomrom. Eneste verktøy som måler evnen til oppsummere, som i sin tur måler grad av forståelse og konsolidering. Du kopierer og limer ikke setninger til en oppsummering. Da får du stryk.
Ikke fortell meg at pedagoger som i åresvis har basert seg på flervalgstester ikke kunne dette, for eneste forklaring for meg at de da er inkompetente til sin jobb.
Nå begynner skoleåret på nytt.
Gjør noe, krev mer av din skole.
Det fins ingen andre virksomhet som ikke har fortløpende dialog mellom partene under «produksjons»prosessen.
Krev fortløpende oppdatering fra skolen om barnet ditt, slik at du ikke skal vente ett semester for å oppdage at barnet trenger mer.
Gjør deg kjent med Udirs læreplaner og krev at det blir gjort noe om ditt barn ikke er på det gjeldende kunnskapsnivå.
Utnytt det første foreldremøtet til klart å si fra at du forventer deg at regjeringens erkjennelse av fallitt SKAL gjenspeiles i noe konkret nytt også for DITT barn.
Bra at det skal tas grep i rotet som skole-Norge har blitt preget av i de siste ti år, minst.
Men vil det bety at ditt barn som nå har gått over fjerde klassen fortsatt skal vurderes som før, på samme feilaktig og uegnet grunnlag?
Skal det bety at lærerne i møte med deg fortsatt skal opptre som politikere, som i beste fall innrømmer feil, men erkjenner det aldri?
Skal vi endelig få adgang til materiale som danner grunnlag til vurdering, materiale som barnet har produsert, med klare tegn på retting og analyse?
Skal vi endelig få en ukentlig rapport, hvorfor ikke daglig, om at barnet trenger ditt og datt?
Igjen, det fins ingen annen virksomhet der kundens rettssikkerhet ikke er ivaretatt som skolen, som har gjort til regelen ikke å vise det de har gjort i løpet av en dag.
Du kan selvsagt velge ikke å gjøre noe, og drite i hvor dårlig ditt barn blir støttet i utviklingen. Samfunnet forsikrer deg allikevel at hen blir parkert lenge nok slik at du kan ut og jobbe.
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.