Institut for Uddannelse og Pædagogik ved Aarhus Universitet i Danmark har kartlagt skandinavisk forskning om kvalitet i barnehager.

4 typer kvalitet i barnehagen:
(utdrag fra barnehagen.no)

Strukturellkvalitet:
normering og bemanning, barnehagepersonalets kvalifikasjoner og utdanning, arbeidsforhold, samt fasiliteter og ressurser i barnehagen. Strukturelle faktorer er i høy grad styrt av rammer utenfor barnehagen, som økonomi.

Prosesskvalitet:
grad av interaksjon mellom barn og voksne, barnehageledelse, barnehageansattes pedagogiske kompetanse i praksis, samt læringsmiljøet i barnehagen.

Innholdskvalitet:
barnehagens «indre kvalitet», hvordan barnehagen lever opp til kravene i rammeplanen.

Resultatkvalitet:
effekter eller virkninger av barnehagen, for det enkelte barn eller som samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

LITE forskning

Det hårreisende hovedfunnet i dette overview er at det er lite forskning på kvalitet i bhg.

Flest studier  undersøker barnehagens innvirkning på barns utvikling og inngår dermed i kategorien «resultatkvalitet». Forskningskartleggingen viser videre at det er lite forskning på organisering, styring og ledelse som del av prosess- eller innholdskvalitet.

I forskningen fremgår det at ledelse i høy grad ses som et strukturelt fenomen, ikke prosessuelt.

Det er som å si at lederen til en pedagogisk institusjon anses i lik linje som bygget, og utearealet.
Dette er fulldekning på sitt verste, og rent galskap: Lederen er den som avgjør om barnehagen skal være en parkeringsplass for barn eller en kontinuerlig støtte til danning; man skal ikke putte den i samme båsen som lokalene.

Videre er vurdering av kvalitet og kvalitetsarbeid og innholdskvalitet ikke belyst tilstrekkelig i forskningen. Hvordan man øker kvaliteten av barnehagen som læringsarena mener Instituttet blir heller ikke undersøkt i veldig stort omfang, noe som man finner overraskende siden dette er et emne som er i fokus for eksempel i den norske rammeplanen for barnehagene.

Man skryter ofte om «antall pedagoger», men det er første gang jeg leser at det settes lys på hvordan formell kompetanse settes i praksis. Det er lydenskap for sitt arbeid, vitebegjær for utvikling, og tro på dannings verdi som gjør en pedagog en pedagog, ikke en attest:

[…] viktig å sette av tid til pedagogisk refleksjon, kommunikasjon og diskusjon av den pedagogiske profesjonaliteten i barnehagen.

[…] førskolelærere i barnehager av høy kvalitet er mer selvkritiske i sine selvevalueringer, mens førskolelærere i barnehager av lav kvalitet har tendens til å fokusere på eksterne begrensende faktorer og ofte vurderer seg selv mer positivt enn en ekstern evaluering gjør

[…] i barnehager med høy kvalitet er førskolelærerne av den oppfattelse at barna har best av at lære ved at selv prøve og utforske ting, motsatt i barnehager av laverer kvalitet hvor de pedagogiske aktiviteter i høyere grad er voksenstyrt

[I] barnehager med høy kvalitet er førskolelærerne av den oppfattelse at barna har best av at lære ved at selv prøve og utforske ting, motsatt i barnehager av laverer kvalitet hvor de pedagogiske aktiviteter i høyere grad er voksenstyrt

Et diffust begrep

Instituttet konkluderer at selve kvalitetsbegrepet som det fremgår i forskningen er et diffust begrep med mange nyanser og nivåer. Noe som er en indikasjon på at begrepet i seg selv ikke er tilstrekkelig undersøkt i forskningen.

Lover ikke bra.