opprinnelig blogg

I denne blogg skildrer jeg tanker om hverdagens praksis

som blir preget av Jesper Juul, Reggio Emilia, og meg, Italo Profeti.

Formen på prosaen kommer til å variere en del: Noen ganger prøver jeg å skrive med faglig ordforråd, andre ganger skriver jeg på direkten.

Bloggen er ment som arena for diskusjon, og som et sted der vi kan bli kjent med hverandre.

 

En veldig særegen kontrakt

Hva vet barnehagen om deg og din familie? Hva vet du om hva slags mennesker jobber med ditt barn?

En fullført tre års utdanning som førskolelærer eller et familienavn sammen med noen få ord i en presentasjonsrunde sier like lite (om noe i det hele tatt) om man er fremtidsrettet eller gammeldags, bevisst om egen personlighet eller overleverer bare gamle (u)vaner som var en del av egen oppvekst uten engang være klar over det, om man er varm eller kald person, gøyal eller innadvendt, osv.

Når du leverer et barn til barnehagen, er kontraktens objekt et menneske, kompetansen er tatt for gitt, og resultatet er som oftest nokså vanskelig å se i øyeblikket. Du kan uttrykke preferanser, men det er ikke sagt at du får det du ønsket.
(Når du leverer skjorta til vaskeri, inngår du i en kontrakt der objektet er en ting, kompetansen er tatt for gitt, og resultatet er fort synlig ved henting. Om det er aktuelt, har du sannsynligvis sjekket rundt, med flere, om omdømme og priser.)

Kun når du vet om personalet og personalet vet om deg og din familie, først da kan et riktig tilpasset samarbeid om barnet ditt settes i gang.

Ansvar for at personalet skal vite om deg og din familie ligger hos deg, og bare deg.
Ansvar for at du skal vite om personalet ligger hos ledelsen, og bare ledelsen.
Begge er en ufravikelig ansvar om initiativ.

 

Kontrakten

En barnehage tilbyr en profesjonell tjeneste innen pedagogikk samt en løsning på praktiske behov som bl.a. mat og stelle.

Kundene er foreldrene.

Barna er oppdraget.
Et meget spesielt materiale som selv har et vell av kompetanser, kreativitet og fantasi, egne premisser, og et eget språk med egne regler.

Personalet er hovedaktøren i tjenesteyting.

Tjenesten består av å bidra til barnets danning, hvilket bla betyr: utvikle sin egen personlighet; kunne nyte selskap av andre mennesker; tore istedenfor å frykte; kunne nyte god mat på bordet osv.

Det bør være høyst på tide å starte en slik kontrakt ved å utveksle en dyp og grundig gransking av de to involverte parter.

Som pedagog i barnehagen trenger jeg for eks. å vite hvilke verdier familien lever etter, for å kunne se hvilke av dem (kan) forenes men hverdagen i barnehagen.

Som forelder, må jeg vite hva jeg skal kreve av barnehagen, hva jeg kan forvente fra institusjonen, og omsider hva jeg bør drøfte i møte med personalet.

 

Om du ikke alt har gjort det da, les Rammeplanen!

Der finner du mye: Du finner nemlig et konkret beskrivelse av hvordan myndighetene mener barnehage skal være, og jobben skal utføres.
Dokumentet er altså per definisjon selv et skikkelig konkret eksempel på hvor bevisst denne jobben kan (og skal) gjøres!

Det funker derfor som referanse for deg for å drøfte noe med personalet, og ikke minst for å vurdere og anerkjenne kvalitet av deres jobb.

 

Anerkjennelse

Vi har alle behov for anerkjennelse: Om du i møte med personalet, vet hva de gjør, hvordan de egentlig jobber i forhold til de for øvrig klare retningslinjer og føringer i Rammeplanen, kan du anerkjenne deres jobb, og være kjempeglad for at barnet ditt ikke bare får omsorg og stell. Eksplisittering av kvalitet, verdier og filosofi er nøkkelord her.

🙂